Årets Elektrokvinne 2023 Lisa Marie Mo
Med base i Opplæringskontoret i Sogn og Fjordane har Lisa Marie mobilisert kvinner i mange deler av elektrobransjen, fra skolebenken til de mest erfarne. Med et utrøttelig engasjement, er hun en viktig rollemodell i arbeidet med å rekruttere jenter til elektrobransjen.
Lisa Marie har utmerket seg blant annet gjennom sitt arbeid med Jenter i Elektro SF, som er et nettverk hun har opprettet i Sogn og Fjordane, som i dag består av 60 medlemmer. Nettverket inkluderer alt fra elever og faglærere, til ingeniører, fagarbeidere og daglige ledere – hvor aldersspennet er alt fra 16-åringer til pensjonister. Målet med nettverket er å gjøre elektrobransjen til en mer attraktiv bransje for kvinner. Dette gjøres gjennom et arbeid som blant annet skal ta imot nye kvinner i bransjen, og ta vare på dem som allerede er i bransjen. Poenget er å sørge for at de erfarne kvinnene blir rollemodeller for de yngre.
Parallelt med dette samarbeider hun også med bedriftene i området sitt, for å sørge for at kvinner får gode arbeidsforhold.
Om Elektrokvinnen og Elektrobransjens Mangfoldspris:
Elektrokvinnen og Elektrobransjens Mangfoldspris er priser som anerkjenner dyktige enkeltpersoner og bedrifter som har utmerket seg med sitt arbeid for mangfold og innovasjon i elektrobransjen.
Elektrokvinnen i fjor var den første prisutdelingen som Elektroforeningen har holdt for mangfold i elektrobransjen, og det er blitt en gjenganger i år.
Elektrobransjens Mangfoldspris er en helt ny pris opprettet for å sette et ekstra fokus på mangfold i bedrifter i bransjen, og skal løfte frem bedrifter som tar kampen for mangfold på alvor.
Juryen bestod i år av fem bransjeeksperter, og inkluderte Frank Jaegtnes (EFO), Loveleen Rihel Brenna (Seema), Ida Thorendahl (Lyskultur), Karoline Nystrøm (EFO) og Ove Guttormsen (Nelfo).
Disse var årets finalister
Elektrokvinnen 2023, finalister:
- Hege Amundsen Elvestad, Berggård Amundsen
- Lisa Marie Mo, Opplæringskontoret for Elektrofag i Sogn og Fjordane
- Nina Hansen, JM Hansen
Elektrobransjens Mangfoldspris 2023, finalister:
- Ahlsell
- Berggård Amundsen - vinner
- Caverion
- Helgevold
- SG Armaturen
Brenner for en mer mangfoldig elektrobransje
- Telefonen ringer oftere, og det er litt ekstra arbeid, men oj, så kjekt det er å få anerkjennelse og få lov å fronte “saken” i mange fora. Jeg er så opptatt av jobben som skal gjøres, at det ikke har vært i tankene mine å promotere nettverket, men det er fint å høre at man blir satt pris på, svarer Mo på spørsmålet om hvordan det føles å få tildelt utmerkelsen.
I skrivende stund forbereder hun seg på å holde innlegg på NELFO sin årskonferanse: 1. november. Temaet er selvfølgelig “hvordan få flere jenter til elektrofaget”, og ikke minst sørge for at de blir, og trives, i yrket.
Lisa Marie har på kort tid fått til mye med sitt lokale engasjement i Sogn og Fjordane.
Ved siden av stillingen som lærlingkonsulent ved Opplæringskontoret for elektrofag, startet hun i 2020 med å samle jentene i elektro til én gruppe, det føltes nødvendig i et område med store geografiske avstander.
- Det startet med lærlinger, som ble fagarbeidere etterhvert, så ønsket andre fagarbeidere å være med. Etterhvert har det utviklet seg, i dag er både ingeniører og daglig ledere med i Jenter i Elektro SF. Vi har fått til mye, vi har en del små bedrifter i området, og med store avstander er det “én jente her og én jente der”. Gjennom å samle dem kan vi jobbe for å få de som allerede er i yrket til å bli. Nå teller vi totalt 69 jenter.
Praktiker
Lisa Marie er selv utdannet automatiker og har blant annet over 10 års erfaring som servicetekniker.
- Jeg har alltid vært praktisk anlagt, så ikke overraskende falt valget på automasjon. Etter skolen fikk jeg mulighet til å gå i lære Framo AS på Flatøy, der ble jeg i ti år som servicetekniker. Jeg var heldig, det var mange jenter med meg i lærlingtiden, blant annet industrirørleggere og industrimekanikere. Vi hadde også en “forkvinne” på arbeidsplassen, så jeg vet av erfaring hvor mye det betyr at man har et nettverk og gode rollemodeller som ledere, sier hun.
Etter årene i Framo flyttet hun hjem til Førde, og jobbet et år hos Havyard Shiptechnology som oppstartselektriker. Så dukket drømmejobben på Opplæringskontoret opp. Det var her hun oppdaget at det var behov for å gjøre en innsats, både med tanke på rekruttering av jenter til elektrofaget og for å ivareta og beholde de jentene som allerede var i yrket.
- I tråd med fremtidsplanen til NELFO er det nettopp det vi driver med: Opplæringskontoret jobber for bedriftene i Sogn og Fjordane, vi har 60 medlemsbedrifter og 200 lærlinger. Jobben vår er å følge opp lærlinger i disse bedriftene gjennom kursing og opplæring. Å få flere jenter inn beriker, vi trenger mangfold for best miljø og kompetanse i bransjen, sier hun.
“Grådig trege”
- Vi må vokte oss for å ikke bli for kjønnsbaserte, men vi kommer ikke unna at jenter er en minoritet i bransjen med hensyn til kropp og fysikk, behov for tilpassede klær, garderobe osv, og dessverre også hvordan man blir behandlet. Denne ukulturen, som fortsatt finnes, er det på høy tid å bli kvitt, sier hun og peker på at forholdene for jenter i byggebransjen, industri og transport er blitt kjempebra, mens elektrobransjen har hengt etter.
- Vi har vært grådig trege, men nå skjer det ting! Det har vært mange kvinner før min tid som har jobbet hardt for å få til forandringer, en av dem er Inger Vagle. Hun startet noe som het “jenter i bil og elektro”. Hun er helt rå og er min store inspirasjonskilde! Akkurat nå leser jeg en bok av henne som beskriver forhold som i dag ville vekke ramaskrik, og det er ikke mange årene siden dette skjedde, det er ganske utrolig.
Dobler jenteandelen
Innsatsen i Sogn og Fjordane gir synlige resultater, i dag er det langt flere jenter som trekkes mot yrket.
- Vi har en dobling av jenteandelen i år sammenlignet med i fjor. I årets kull har vi 10 jenter, vi pleier å ha 3-5. Vi fikk inn 10 jenter av 74, tilsvarende 14 prosent jenteandel. Bare et par år tilbake var jenteandelen 0-5 prosent. Dette er resultatet av at vi jobber som et lag, i kombinasjon med at samfunnet utvikler seg. Det er ikke lenger like flaut for en jente å gå på elektro, det blir stadig mer vanlig, men vi har enda en vei å gå. Vi er ute i ungdomsskolen og informerer og snakker med foreldrene, dette arbeidet må vi fortsette med. Vi har 8-9 prosent jenter inn på elektrofag, mens bransjen har fire.
I takt med denne trenden, stilles det krav til bedriftene, jeg pleier å si: Ikke tenk så mye, bare fiks, det vil si garderober, klær og rydd opp i ukulturen. Mange jenter varsler ikke selv om trakassering og ukultur, de blir isteden syke og trekker seg vekk fra yrket. Vi har flere slike tilfeller, som ikke kommer frem før etter de har sluttet. Jeg håper at nettverket kan fungere som støtte for å forhindre dette. Vi har årlige samlinger hvor vi informerer og hvor vi får høre disse triste historiene - dette er noe som gjør meg forbanna! I Opplæringskontoret kan vi delvis “blande” oss, men da må vi få informasjon tidsnok. Vi gir råd om reglement og rettigheter, og hvem de kan kontakte om de står i problemer. Gjennom nettverket forsøker jeg å gi trygghet og visshet om at de ikke står alene, sier hun.
Høy trivselsprosent
Samtidig må vi ikke svartmale situasjonen, mener hun.
- De fleste har det kjempefint på jobben. Vi har akkurat gjennomført en trivselsundersøkelse i nettverket som viser at de aller, aller fleste trives veldig godt, både med arbeidsoppgaver og med miljøet. Likevel er det opp mot 20 prosent som opplever trakassering, det er her vi må jobbe videre.
Bedriftene generelt, både ledere og ansatte, tar jentene godt imot. Min erfaring er at de har et stort ønske om å få inn flere jenter.
Undersøkelsen viser at det jentene ønsker mer av, og som kan bidra til økt trivsel på arbeidsplassen, er flere sosiale samlinger, teambuilding og lønningspils. De ønsker simpelthen å være en del av laget, uavhengig av kjønn. For jentene hjelper det å ha gode rollemodeller, det er det ikke alle som har, nettopp derfor er gode nettverk, som viser at elektroyrkene byr på gode og livslange karrieremuligheter, så viktige.