Hvordan jobber bedrifter med inkludering?
NHO har undersøkt hvordan elektrobedrifter arbeider med å rekruttere flere kvinner. – Når unge jenter velger utdanning og yrkesvalg, er de mest opptatt av en fremtidig trygg og sikker jobb. På arbeidsplassen er de opptatt av et godt og sosialt miljø, sier seniorrådgiver Torunn Sirevaag i NHO.
Hun har vært med på å lage NHOs spørreundersøkelse, som viser at mange ungdommer ønsker en trygg arbeidsplass. – Bransjen er lite inkluderende og da spesielt for kvinner. Små bedrifter tar i liten grad mangfold på alvor mens de store er kommet vesentlig lengre.
Mindre trygg arbeidsplass
I undersøkelsen har NHO spurt et utvalg personer om de ser på elektrobransjen som avgjørende for fremtids-Norge og om det er en trygg bransje å jobbe i. – Vi ser at kvinner i mindre grad enn menn er enig i at elektrobransjen er avgjørende for fremtids-Norge. Kvinner mener elektrobransjen er mindre avgjørende for det grønne skiftet. De ser heller ikke på elektrobransjen som en trygg arbeidsplass slik menn gjør det, sier Sirevaag.
For liten kunnskap om bransjen
Hun tror det skyldes at kvinner har for liten kunnskap om elektrobransjen i dag og i fremtiden. – Mange unge jenter velger utdannelse og jobb ut fra trygghet, sosialt miljø og i mindre grad ut fra høy lønn. Mange ser på montører som trekker ledninger og monterer støpsler. Slike holdninger skyldes manglende kunnskap om bransjen. Gutter vet derimot mer om yrket og at det appellerer mer til deres forestillingsverden. Mange av dem er mer teknisk orienterte og opptatt av elektronikk.
Mangfold
Sirevaag har også sett på hva bedriftene forbinder med mangfold generelt og kvinner spesielt. – Inntrykket er nedslående og det virker som de ikke har en bevisst holdning til dette. Bedriftene må ta tak i dette med manglende bransjekunnskap i befolkningen generelt og blant kvinner spesielt. Det er oppløftende at bransjen setter søkelyset på mangfold. Vi har spurt NELFOs medlemsbedrifter om hvor kvinnelige ansatte arbeider. Svaret var at de fleste bekledde administrative funksjoner mens et mindretall er montører. De store bedriftene tar mangfold på alvor og har kvinnelige ansatte i fagstillinger. Tallene viser at 1 av 4 mindre bedrifter har kvinnelige ansatte i fagstillinger. Andelen kvinner i elektro er under 4 prosent, sier Sirevaag.
Stereotype holdninger
– Hva kan man gjøre for å endre slike stereotype holdningene?
– Vi har også spurt en del bedrifter om verdien av å ha kvinnelige ansatte. De som har det mener det kan være med på å fordoble rekrutteringspotensialet. Når mangelen på kompetanse er det største problemet for bransjen, er det uklokt å utelukke halvparten av befolkningen, sier Sirevaag. – Mange mener det er bra for arbeidsmiljøet å få inn flere jenter for å øke mangfoldet og trivselen på arbeidsplassen. Mangfold skaper som kjent innovasjon, sier Sirevaag.
Mer kreative enn gutter
– Kvinner tenker på en annen måte og er bl.a. opptatt av estetikk. Når vi pusser opp hjemmet er det kvinner som tar avgjørelsen om alt fra interiør- til fargevalg. I elektroyrket må vi få inn jenter som har en annen innstilling og tilnærming til faget. Får vi bransjen til aktivt å rekruttere kvinner, kan det øke innovasjonstakten. En installatør vi snakket med sa følgende: Skal vi klare å løfte statusen til kvinnelige fagarbeidere må vi tilpasse verktøy, arbeidsklær og sanitære forhold til hverdagen deres. Med å rekruttere kvinnelige fagarbeidere, endrer vi stereotype holdninger om bransjen, sier Sirevaag.
Godt arbeidsmiljø
– Ungdom er opptatt av et godt arbeidsmiljø. Er det bare menn i bedriften, blir det vanskelig å skape et godt miljø for kvinner. Bedriftene må derfor se at kvinnelige medarbeider er en viktig ressurs. Likeså viktig er det å få jenter til å velge elektroutdanning og fullføre utdanningsløpet. På de fleste elektrofaglinjer er det kun 1-2 kvinnelige elever. Hvis en av dem slutter blir det snaut med jenter i klassen, sier Sirevaag.
Kjønnsdelt arbeidsliv
– Både bedrifter og myndigheter må bidra aktivt til å øke rekrutteringen av kvinner til faget. Målet er å jobbe mot et kjønnsdelt arbeidsliv, men vi kan ikke tvinge noen til å ta en utdannelse som strider mot deres ønske. Klarer bransjen å løfte imaget og endre holdningene som folk har til elektrobransjen og det grønne skiftet, kan elektrofag bli et riktig yrkesvalg for kvinner. Det påhviler også foreldre og skolerådgivere et ansvar med å løfte kvinneandelen til elektrofagutdanningen og faget som sådan. Det er viktig at foreldre får vite at elektroyrket er en trygg og fremtidsrettet bransje, sier Sirevaag til slutt.