Skjerper kravene til bruk av lærlinger
Årlig får ikke 6000 søkere læreplass. Regjeringen foreslår å skjerpe kravene til bruk av lærlinger når bedrifter skal jobbe for det offentlige.
– Regjeringens skjerping av kravene er i tråd med det Nelfo har sagt tidligere. Vi mener det burde vært stilt enda strengere krav, sier adm. direktør Ove Guttormsen i Nelfo. Han mener målet må være flere læreplasser og fagutdannede.
Stor innkjøpsmakt
Staten kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året og har dermed stor innkjøpsmakt.
– Det er attraktivt å velge yrkesfag. Med regjeringens innsats for å få flere ut i lære vil det bli enda mer attraktivt. Ett av virkemidlene vi har for å sikre flere læreplasser, er å stille krav til bedriftene som jobber for det offentlige, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap).
Burde gått lenger
– Kravene er fornuftige og noe Nelfo støtter. Vi mener regjeringen burde gått enda lenger. I vårt høringssvar i forbindelse med Norgesmodellen mener vi at det også må komme krav om lærlinger for alle relevante fag i prosjektene. Her må en minste andel av arbeidstimer utføres av lærlinger. Dette burde regjeringen gjort noe med, sier Guttormsen.
Offentlige lærlingekontrakter
Krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter ble innført i 2017. Dagens minstekrav er at én lærling deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten. Kravet gjelder i bransjer hvor departementet i forskrift har definert at det er særlig behov for læreplasser. Det ble inngått 25.000 nye lærekontrakter i 2021–2022. Utdanningsdirektoratets statistikk viser at om lag 80 prosent av søkerne får læreplass.
.webp)
