NEKs Soldag: Ikke bare sol og glede

Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) arrangerte nylig sin første Soldag konferanse i Oslo. Til nå er det kun bygd 0,5 TWH solkraft som skal økes til 8TWH innen 2030. Tiden er knapp til å klare å realisere målet.

Legges det til rette for gode støtteordninger kan det fremover bli bygd ut flere solcelleanlegg. NEK mener det er viktig å ivareta alle sikkerhetskrav til slike anlegg. – Det er ikke bare sol og glede blant bransjens aktører. Derfor må vi påse at lover og regler følges slik at installasjonen blir riktig utført, sier markedssjef Arild Kjærnli i NEK.

Solanlegg er i vinden

I løpet av konferansen kom representantene fra Solenergiklyngen, FUSen, Skarpnes og Gjensidige inn på sine erfaringer, fremtidsutsikter og bruk av lover og regler i forbindelse med solenergiutbygging. 

– Montasje av solanlegg er i vinden, sier Kjærnli – I NEK400 finner du kravene til elsikkerhet for lavspenningsanlegg, også solcelleanlegg. For spesielle deler av solcelleanlegget henviser NEK 400 til andre standarder. Monteres det f.eks. batteri til lagring av energi henviser NEK 400 til batteristandarder som du finner i standardasamlingen NEK 487. Tilsvarende kreves det verifisering og sluttkontroll. Kravene til dette finnes i samlingen NEK 446. Alle regler for oppføring av solcelleanlegg, må følges slik at vi får en kvalitativ god montasje. Vårt inntrykk er at de fleste bransjeaktører følger reglene godt, men det er nok noen som tar snarveier.

Dramatiske kutt 

Prosjektleder Anneline Malling Breen i Solenergiklyngen tok for seg muligheter og barrierer for utbygging av solenergi i Norge. – Etterspørselen etter solenergi i privatboliger og landbruk er lave i 2024, særlig sett opp mot fjoråret. Høyere renter, inflasjon og kutt i Enova-støtte er noe av årsakene. På næringsbygg registrerer vi jevn etterspørsel. For bakkemonterte anlegg er det kø av prosjekter som venter på behandling hos NVE. 

– Mange ønsker å bygge bakkemontert solanlegg, men saksbehandlingen hos NVE er per i dag altfor lang for å få realisert slike prosjekter. Over 50 konsesjoner står nå i kø og bare to av dem er ferdigbehandlet. Pr. i dag har vi kun to bakkemonterte anlegg i Norge.

Kort realiseringstid 

Så langt er det montert 0,5 TWH solenergi i Norge som skal økes til 8TWH innen 2030. – Det er kort tid frem til realisering og insentivene er ikke gode nok. De må bedres slik at vi kan nå målet. Leverandørene er klare til å montere, sier Malling Breen. – Sammenlikner vi oss med Nederland, som har installert 1,2 millioner soltak på boliger, ligger vi etter. Vi er rundt fem år bak Sverige i realisering av solkraft. I 2021 installerte Sverige ti ganger mer solceller på tak enn vi gjorde i hele 2022. – Det er skremmende at vi henger så langt etter det grønne skiftet i Norge. Vi er heldig som har vannkraft, men ifølge Statnett vil vi innen 2030 mangle 57 TWH. Det vil kreve tilgang til andre fornybare kilder inn i kraftmiksen og her er sol den raskeste til å dekke deler av kraftunderskuddet. Solkraft kan være med å bidra her, påpeker hun.

Gode insentiver og støtteordninger 

Myndighetene har så langt hatt en lunken holdning til solkraft og har favorisert havbasert og landbasert vindkraft, utbygning og modernisering av vannkraft. Skal vi klare å dekke energibehovet frem til 2030, vil det kanskje ta lengre tid før det er realiserbart. – Klarer vi nå å legge forholdene godt nok til rette, kan vi klare å nå målene om 8 TWh innen 2030. Men, det vil blant annet kreve gode insentiver og støtteordninger til husholdninger, sier Malling Breen.

Ikke i takt med markedet 

 – Dagens solenergiutbygging er ikke i takt med markedets forventninger. Vi får håpe at installasjon av solcellepaneler tar seg opp i husholdningsmarkedet og at det gis klarsignal til utbygging av flere bakkemonterte anlegg.  At vi så langt kun har bygget ut 0,5 TWH med solkraft er dramatisk. Går vi mot det kraftunderskudd Statnett har beregnet om tre år, er det grunn til å være urolig. Sol er godt velegnet som en hybrid løsning sammen med vind og vann. I Solenergiklyngen er derfor opptatt av hvordan solkraft kan spille på lag med både vannkraft og vindkraft slik at de utfyller hverandre døgnet og året rundt, sier Malling Breen.

Tredoble installasjonen 

Solenergiklyngen, Nelfo, Norsk Eiendom og NBBL har fått Multiconsult til å lage rapporten 8 TWH innen 2030. – Rapporten viser at vi må tredoble installasjonen fra glansåret 2023. Dessverre har vi 2024 hatt en nedgang på 85 prosent. Vi må jobbe aktivt med barrierene og NVE trenger å redusere konsesjonstiden på bakkemonterte anlegg. Vi må også få på plass gode støtteordninger til privatmarkedet. Sist, men ikke minst, må vi få til fleksible og gode delingsordninger, særlig for næringsområder.

Lønnsomhet i solkraft

– Veien til 8 TWH innen 2030 er lang og det gjenstår mye før vi er i mål, sier daglig leder Tor Christian Tuv i FUSen. – Skal vi klare å ta inn gapet må det bl.a. skje gjennom økt satsing på bakkemonterte anlegg og intensivere utbyggingen på bygg og tak. Mange bygg kan enkelt tilføres solkraft. Med de nye NVE-deleordningene, både de som nå er til modning og etter hvert vil komme, gjør solenergi til en meget attraktiv energiform som vil redusere strømkosten. Markedet i 2024 har så langt blitt holdt litt tilbake på grunn av høy inflasjon, renter og lav kroneverdi. Det gjør at mange er forsiktig med å investere i solkraft. I fjor ga Enova støtte til eneboliger som valgte solkraft. Nå er denne ordningen trukket tilbake. Det er et dårlig signal når vi nå skal øke på utbyggingstakten. På næringsbygg er delingsordningen for solkraft attraktiv, men også her er det en del nølere.

Krav til energieffektive bygg

– Vi ser positivt på utviklingen nå og fremover. Fra EU er det kommet nye krav og flere er på beddingen. Som EØS-medlem må Norge forholde seg til disse. Primært gjelder det bygningsdirektivet som setter krav til hvor energieffektive bygg skal være. På nye og offentlige bygg skal det bl.a. installeres sol. Innføringen av EU-regelverket og delingsordningen i Norge, vil utvilsomt være til stor hjelp. Så får vi se om det er nok til å nå 8TWH innen 2030. Vi har 5-6 år på å klare målet. I bransjen er vi klare til å brette opp ermene og bidra aktivt. Her vil vi trenge starthjelp for å iverksette soldrømmen, sier Tuv. – Til tross for at Norge henger etter Norden og Europa på solkraftutbygging, er jeg optimistisk på fremtiden. Vi har fått en ekte og profesjonell solbransje. Vi ligger på toppen av denne jordkloden med mindre sol enn andre deler av verden, men har til nå vært velsignet med ekstremt lave strømpriser. Dette er nå i ferd med å normalisere seg. Nå må myndighetene vri seg bort fra den ensrettede satsingen på hav- og landvindkraft og satse mer på solenergi. Havvind er dyrt og tar lang tid å realisere. Sol er enkelt, billig og er raskt å montere.

Feilmontering

– Vi opplever at solcellepaneler ikke monteres på en forsvarlig måte.

Det er manglende bevissthet om risikofaktorene forbundet med montering. Blir det utført feil kan det øke brannfaren, sier teknisk utreder 

Rune Siewartz Nielsen i Gjensidige. – Det er bekymringsfullt at trenden går i feil retning på mange områder.  Hadde det bare vært ett område, kunne vi enkelt ha økt de forebyggende tiltakene.

Baksiden av medaljen

– Som forsikringsselskap ser vi baksiden av medaljen. Feil i installasjoner har medført branner. Ser vi på årsakssammenheng, kunne mye vært unngått. Vi ser at DC-brytere svikter og at ledningsnett på tak skades under montering. Også kjente DC-kontakter (MC4-plugger) byttes om hverandre og det benyttes ikke et merke av gangen slik NEK påkrever. Slike regelbrudd har ført til små og store branner. Så langt har ikke liv gått tapt, men store verdier har brent opp, sier Nielsen. – Ser vi på årsakssammenhengene, kunne mye vært unngått.

Feil montering

– Vår jobb er å finne ut hvem som er reelt ansvarlig, men det er ikke lett fordi det er flere håndverkere med i montasje av anlegget samtidig. Den ene håndverkeren vil hevde at han gjorde alt riktig og at det er den andres skyld. Vi har opplevd at snekkere, montører og blikkenslagere gir hverandre skylda, noe som skaper en utfordrende etterforskning, sier Nielsen. – Feil montering av solcelleanlegg har ført til branner med store skader på hus, låver og næringsbygg. Skadeomfanget beløpe seg til flere hundre millioner kroner. Ser vi på solceller som har medført branner, snakker vi om store beløp.

Forebyggende effekt

Kielland etterlyser mer opplæring og økt kvalitet på monteringen. – Veksten i solcellepaneler vil øke i tiden fremover og det påligger installatører og montører et stort ansvar med å påse at arbeidet utføres på en forsvarlig måte. Vi kan bidra med å fortelle hvem som har lov til å montere solceller og unngå at ukyndige påtar seg slikt arbeid. Dette har så langt hatt en forebyggende å påpeke mangler og feil, sier Nielsen til slutt.