Vil ha standard for smartere eiendomsdrift
Næringsklyngen Construction City har etablert et prosjekt med mål om å lage en felles bransjestandard og database for smart eiendomsdrift.
Selv om norsk bygg-, anleggs- og eiendomsnæring er mer digital enn i de fleste sammenlignbare land, har ikke næringen tatt ut digitaliseringsgevinster på linje med andre næringer. Den tverrfaglige prosjektgruppe i
regi av Construction City skal legge til rette for deling av løsninger og kompetanse om god eiendomsdrift. Arbeidet er basert på norske og internasjonale erfaringer, inkludert arbeidet som er knyttet til EUs strategi
Industri 4.0.
Bedre utnyttelse av stordata
– Deling og gjenbruk av data gir mulighet for økt innovasjon i bygge- og eiendomsnæringen. Næringen har store muligheter til å ta viktige posisjoner om vi utnytter potensialet for deling av data, sier prosjektleder og seniorforsker Nathalie Labonnote ved SINTEF. Hun har en mastergrad i luftfartsteknologi fra Frankrike og PhD i konstruksjonsteknikk fra NTNU, og spesialiserer seg på digitalisering av byggebransjen.
Labonnote understreker betydningen av å drifte bygninger på en best mulig måte, ikke minst fordi det er betydelige gevinster å hente, både for klima og økonomi. På den måten kan prosjektet gi positive bærekrafteffekter, og gi tydeligere evalueringskriterier for hva som betegner et godt bygg, både økonomisk, klimamessig og sett fra sluttbrukernes perspektiver.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Proptech Norway og klyngemedlemmene Obos Eiendom, Aspelin Ramm, Smedvig Eiendom, Veni, DNB Næringseiendom, Sintef og Statsbygg.
Stort potensial
Ifølge SSB er det totalt 4,2 millioner bygninger i Norge. De aller fleste er bygget før den digitale tidsalderen, og det foreligger begrenset med data om bygningene. For nyere bygningsmasse er mange av datakildene låst inne i proprietære verktøy og informasjonen er utilgjengelig for andre. Tilgjengeliggjøring av datakilder er et av målene for prosjektet, slik at dataene kan nyttiggjøres av en samlet bransje. Det skal etablere en felles beskrivelse av informasjonsmodellen(e), dvs. en felles definisjon av informasjonsinnhold for modellering av virtuelle objekter som representerer de faktiske komponentene, produktene og deres produksjonstrinn
med standardiserte APIer på tvers av tekniske løsninger og moderne prinsipper for implementering av programmeringsgrensesnittene.
– Målet er ikke å finne en løsning som passer alle, men snarere å definere en felles bransjestandard og klare å finne frem til felles nøkkelord og felles definisjonsbruk, forklarer Labonnote.
I forprosjektet arbeides det nå ut ifra tre aktiviteter:
- Utforsker hva som er blitt gjort før, gjennom å intervjue prosjektpartnere og få innspill fra alle aktører i alle ledd, med
utredning av de viktigste barrierer og muligheter, utfordringer og risiko ved deling av eiendomsdata ved å evaluere tidligere forskning, analyser, utredninger og andre tidligere prosjekter innenfor samme tema. Kartleggingen vil inkludere intervjuer med prosjektpartnere og klyngens medlemmer fra ulike ledd i verdikjeden. - Etablere samarbeid med pilotkunder, og å identifisere hvem som er interessert i å bli med på hovedprosjektet.
- Utrede vilkår for en informasjonsmodell som fører til effektiv deling av data, både internt i selskapet og eksternt i verdikjeden, noe som krever felles definisjoner og standarder som tas i bruk.
Kartleggingsfasen
– Nå er vi i gang med å kartlegge hvilke datastrukturer de ulike eiendomsutviklerne benytter seg av når de jobber med ulike bygg. Vi ser på rådata, det som kommer ut ifra sensorene, og forsøker å kartlegge input-kategorien som eiendomsutviklerne benytter seg av og forsøker å kartlegge output: Hva er de interessert i og hva trenger de? Det eiendomsutviklerne og -drifterne ønsker å oppnå med måldata kan inndeles i tre hovedkategorier; kundetilfredshet, driftsøkonomi og klimarelaterte løsninger. Disse kategoriene skal vi se nærmere på og forsøke å definere KPI’er: Hvilke data er viktigst å dele i forhold til kundetilfredshet, økonomi/mulige inntekter, konkurransehensyn og bærekraft? Vi må også definere eksterne faktorer som
pandemier, klima, statlige føringer, elpriser, oljepriser, regelverk og øvrige faktorer som vi ikke kan forutse, sier Labonnote.
Forprosjektet har vart i snart tre år avsluttes i desember i år. Ambisjonen er at prosjektet skal lede til videre arbeid og til slutt resulterer i en felles informasjonsmodell som definerer ulike egenskaper ved drift-relaterte objekter og oppgaver, og at dette utløser bedre kundetilfredshet, bedre driftsøkonomi og/eller energi-, effekt- og klimavennlige løsninger ved drift av bygg. På sikt er målet at modellen kan skaleres til hele bransjen, og skape en felles bransjestandard, tilpasset næringens behov, med lavest mulig kompleksitet. Mer læring og smartere drift av bygninger skal føre til energioptimalisering og behov for mindre areal per bruker, samtidig som den opplevde kvaliteten skal bli bedre for brukerne.
Etterlyser innspill fra næringen
.jpg)
