Coboter blir nye kollegaer på byggeplassen
Snart kommer bygningsarbeideren i form av en cobot. I motsetning til en robot som gjerne har en fast plass, skal den jobbe sammen med mennesker i utfordrende miljøer, som en byggeplass. Utviklerne har tro på at coboten om få år vil endre byggeplassen og byggenæringen.
SINTEF jobber nå både med talekommandoer og lyssignaler, med mål om at coboten skal samarbeide enklest mulig i et rotete miljø, fullt av mennesker.
- Vår rolle er å jobbe med kommunikasjonskanalene mellom coboten og menneskene på byggeplassen, det vil si talestyring, lyd- og lyssignaler for toveiskommunikasjon. Vår lange erfaring med industriroboter er nok grunnen til at SINTEF fikk rollen med å utvikle systemet for kommunikasjon, sier forskningsleder Gabor Sziebig i SINTEF Manufacturing AS.
"Hyllevare om fem år"
En fullstendig prototype skal være ferdig for fremvisning i februar 2025, og skal deretter testes ut i et demonstrasjonsanlegg.
Entreprenørgiganter i Europa og Japan har allerede vist stor interesse for coboten.
- Den er på full fart inn på byggeplassen. De store entreprenørene vil gjerne prøve ut teknologien, og er samarbeidspartnere i utviklingsløpet, sier Sziebig. Han tror coboten blir hyllevare allerede om fem år.
- Da kan entreprenørene gå til et utleieselskap og leie en cobot. Etterhvert vil de største entreprenørene, som ser effektiviseringsgevinstene, investere i egne coboter, sier han.
Innen den tid må loven tilpasses. I dag er det nemlig ikke tillatt å bruke autonome roboter, uten tilsyn, på byggeplasser. Nytt lovverk er allerede under utarbeidelse, og vil være på plass innen den tid, ifølge Sziebig.
"HumanTech"
Utviklingen av coboten inngår som en del av EU-programmet HumanTech som handler om å digitalisere byggeplassen for å gjøre den tryggere, grønnere og mer produktiv. Programmet spenner fra fjernstyring og programmering av enkle oppgaver til autonome roboter og coboter.
Vil endre byggeplassen
Statistikk og analyser viser at byggeindustrien har mange utfordringer; treg tilpasning til ny teknologi, høy skadefrekvens, lav produktivitet og sviktende rekruttering av fagarbeidere. Sziebig mener byggeplassene kommer til å endre seg ganske kraftig i årene fremover.
– Ser vi fem år frem i tid, tror jeg de mest moderne byggeplassene vil være tilrettelagt for coboter. I første omgang er det naturlig å tenke seg at de vil operere på byggeplassen når arbeidsfolket ikke er der. Hvis menneskene jobber to skift, kan cobotene jobbe det tredje. Det starter med de enkle jobbene. Roboter som maler og flytter masse finnes allerede, og norske bedrifter bruker bore-roboter. Coboter som inspiserer byggeplassen når arbeidsfolket ikke er der, er lett å forestille seg. Etter hvert vil coboter operere sammen med bygningsarbeiderne og ingeniørene på byggeplassen.
Fra enkelt til avansert
Før cobotene kan melde seg for alvor må det skje en bakenforliggende digitalisering.
– I Norge er det i dag et krav om at alle nye offentlige bygg og anlegg skal ha bygningsinformasjonsmodellering (BIM). Det betyr at det må lages en komplett digital modell av prosjektet. Men digitaliseringen bør gå lenger, og gjelde alle bygg. For at coboten skal ha et godt grunnlag for å operere på byggeplassen, må modellen være nøyaktig og dynamisk slik at den følger progresjonen i byggeprosessen, forklarer forskningslederen. Jo bedre kartlegging og systematikk, jo mer av arbeidet kan utføres av coboter, sier Sziebig, som mener kunstig intelligens er egnet til å analysere omgivelsene rundt coboten.
Lokker de unge
SINTEF-forskeren tror de unge har et helt annet utgangspunkt for å nyttiggjøre seg digitale løsninger enn den eldre generasjon bygningsarbeidere.
– I dag er det vanskelig å rekruttere fagfolk til bygg- og anleggsbransjen, særlig blant jentene. Det tror jeg vil forandre seg. De unge har hatt en digital oppvekst, og bransjen kan bli langt mer attraktiv for dem med økt digitalisering. Tunge løft og repetitive, skitne og kjedelige oppgaver kan cobotene ta seg av.
Regelverket må tilpasses
Gabor Sziebig mener dagens regelverk må tilpasses for å legge til rette for økt digitalisering.
– For eksempel har totalentreprenører begrenset innsyn i arbeidet som underentreprenører utfører. Det er uheldig. En effektiv utnyttelse av coboter krever uhindret informasjonsflyt. Norge ligger i tet i Europa på digitalisering i bygg- og anlegg, sammen med Finland og Sveits, dermed har vi gode forutsetninger for at cobotene kan gjøre bransjen både tryggere og mer effektiv.
(Kilde: Gemini)
.webp)
%20-%20Cyber%20sikkerhet%20utvidet%20bruk.webp)
%20-%20Kopi.webp)
