Nå skal idrettsanleggene energieffektiviseres
Over tre år skal Norges Idrettsforbund og ZERO jobbe for energieffektivisering og lokal energiproduksjon i norske idrettsanlegg, nå jakter de på muligheter og flere samarbeidspartnere.
Det er hele 56.177 idretts- og nærmiljøanlegg i Norge. Anleggene krever mye energi, det gir høye strømregninger for idrettslagene - her finnes det et enormt potensial for besparelser og mange gode forretningsmuligheter for aktører i bransjen.
Energieffektivisering og lokal energiproduksjon
Store endringen i energimarkedet og strømregninger som skjøt i været, fikk alarmen til å gå i idrettsnorge. Nå samles ressursene for å se på hvordan de kan senke strømkostnadene, redusere energibruken og miljøavtrykket gjennom prosjektet “Energi- og klimasmarte idrettsanlegg”. Målet er å halvere utslippene til 2030, det skal skje gjennom å støtte energieffektivisering, lokal energiproduksjon, utvikle verktøy, finne nye finansieringsmetoder, spre kunnskap og styrke kompetansen i idretten og blant anleggseiere. Blant annet legges det ut veiledere og verktøy på nettsiden Grønt lag.
Fordi idretten i stor grad er basert på frivillighet, med økende forskjeller, skal prosjektet peke på hvilke tiltak som kan lønne seg for det enkelte idrettslag. For noen kan etterisolering og utskifting av vinduer i gamle klubbhus utgjøre en stor forskjell, for andre kan det lønne seg å montere store solcelleanlegg på taket av idrettshallen.
Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, men nå jakter de flere partnere som kan støtte prosjektet økonomisk og med verdifull kompetanse.
Grønn oppvarming av kunstgress på Sofiemyr: Tømtebanen i Kolbotn leverer langt bedre enn forventet
Kolbotn IL tok klimasats, og etter tre år sto Tømtebanen klar. Den varmes opp av over 100 brønner, som hver og én sørger for helårsbruk og lav miljøpåvirkning. Erfaringene til nå tyder på at banen kan bli et referanseanlegg for framtida.
Under Tømtebanen danner 100 brønner med en dybde på 60 meter en geotermos som gjør to kunstgressbaner og mer enn 12.000 kvadratmeter med idrettsareal spilleklart om vinteren. I det innovative prosjektet gir utnyttelse av solenergi bærekraftig oppvarming med lavere driftskostnader.Teknikken bygger på at de dype brønnene varmes opp gjennom sommeren, ved at kunstgressmatta fungerer som en enorm solfanger. Deretter fungerer de væskefylte brønnene som en termos som holder banen spillbar gjennom høsten og vinteren. Geotermosen under det nye kunstgresset på Tømtebanen er det første anlegget i sitt slag her i landet. Det ble for et år siden laget et varmeanlegg med geotermos til Fjell skole i Drammen, som ble nominert til Byggenæringens innovasjonspris for 2021. Nå viser erfaringen fra Sofienmyr at løsningen fungerer på en fotballbane også.
Fornøyd prosjektleder
Tømtebanen har blitt prosjektert av Asplan Viak, og tilbakemeldingene fra Kolbotn IL er gode. For at banen skal fungere som ønsket, er man avhengig av at vannet som sirkulerer i brønnene er tilstrekkelig varmt. Målinger ved hjelp av varmekameraer indikerer at det oppvarmede vannet er rundt 40 grader. Dette vannet sirkuleres så ned i brønnene, før returvann kommer opp igjen for deretter å bli fordelt utover hele banearealet. Dette vannet holder om lag 16–20 grader, noe som er mer enn forventet.
Bruker masse strøm om sommeren
Mens de fleste andre anlegg slår av strømmen om sommeren, for så å kjøre på for fullt om vinteren, gjøres det omvendt på Tømtebanen. Den omtalte varmepumpa, samt en sirkulasjonspumpe, bruker betydelige mengder strøm. Likevel har anlegget et klart fortrinn: 70-80 prosent av strømforbruket skjer om sommeren, når prisene er lave. Da benyttes store mengder strøm for å varme opp geotermosen, for så å nesten ikke bruke noe som helst gjennom vinteren. I tillegg til å være økonomisk gunstig, begrenser det belastningen på strømnettet betydelig.
Det er først og fremst sirkulasjonspumpa som er kostnadsdriveren om vinteren. Det totale forbruket gjennom et år ligger på 300 000 kWh, men når anlegget har kjørt seg mer inn, ser de for seg at dette forbruket også reduseres. Ved full og optimal drift vil kostnadene ved å holde de to banene isfrie være på 150.000 kroner pr år, det sparer klubben flere hundre tusen kroner hvert år. Med isfri bane har klubben kunne spille toppfotball på Tømtebanen fra i år. Uten å knekke ryggen økonomisk på strømpriser som løper løpsk. Anlegget har kostet Kolbotn IL i overkant av 10 millioner kroner. 4,5 millioner av dette har de fått i støtte fra Enova. Konseptet er utviklet i et godt samarbeid:
- Båsum Boring, utførelse
- Asplan Viak, prosjektering
- Eptec, leveranse av varmepumper og teknisk sentral
- Oneco, leveranse av solceller og tilhørende styring
(Kilde: Gode idrettsanlegg)
Dette er en geotermos brønnpark
Systemet består av 100 meter dype brønner, som sammen fungerer som en enorm termos i bakken.
- Konseptet består av å utnytte oppvarmingssystemet som ligger under kunstgresset.
- Det hele starter med at væskefylte rør, plassert under kunstgressdekkene, blir varmet opp på solfylte dager.
- Varmeenergien kan lagres, og kunstgressdekket fungerer på den måten som en ypperlig solfanger.
- Temperaturen til væsken blir så løftet ved hjelp av en varmepumpe, slik at væsken har høy temperatur når den blir pumpet ned i de borede energibrønnene.
- Varmepumpa drives i hovedsak av strøm fra solcellepanel, og det resterende strømbehovet dekkes fra det ordinære strømnettet.
Dimensjoner
- 60 energibrønner i tett sirkelformasjon
- 5 meter innbyrdes avstand mellom brønnene
- 45 meter diameter på brønnparken, pluss isolasjon på utsiden
- 139 mm fóringsrør i løsmasser + 114 mm i fjell
- 168 mm fóringsrør i løsmasser + 140 mm i fjell
- 650 kW- 750 000 kWh pr år
