Totalrenovert villa medførte ekstremt lave strømutgifter
– I 2019 startet vi vårt omfattende rehabiliteringsarbeid på vår 220 kvm trekkfulle villa på Kolsåstoppen fra 1960-tallet. Nøye planlegging og renovering av hele boligen med isolering av grunnmur, vegger, tak, utskiftning av gamle vinduer og solceller på tak, har båret frukter. Etterpå har strømregningene vært ekstremt lave, sier seniorrådgiver Karen Byskov Lindberg med ansvaret for distribuerte energisystemer i Aneo.
I 2016 kjøpte Lindberg og Thorud villaen med tre soverom på Kolsåstoppen. Huset var i mer eller mindre i original stand med oljefyr og lite isolasjon i veggene. – Det var iskaldt om vinteren og vinden blåste rett gjennom veggene noen steder. Manglene var så store at vi vurderte å rive og bygge nytt men kom frem til at rehabilitering var den beste løsningen, sier Lindberg.
Enormt energiforbruk
Sammen med sin ektemann Bjørn Thorud også i Aneo, som har spesialkompetanse på solcelleanlegg, valgte de å bo seg inn i 60-talls villaen før de tok fatt på totalrenoveringsprosjektet. – All oppvarming skjedde med olje, strøm og ved. Tak og vegger var isolert etter datidens norm med 10 cm og det årlige energiforbruket var på 52.000 kilowattimer (kWh).
Unngå kuldebroer
Byskov Lindberg er utdannet energi- og miljøingeniør og har jobbet med energibruk i bygg i over 17 år. – Det aller viktigste er å få kontroll med energibruken i boliger. Her går ca. 60 prosent av energibruken med til romoppvarming. Skal du redusere den må du kle en «dyne» rundt bygget som har god tetthet og som holder på varmen som tilføres. Er du ute på skitur en kald vinterdag, kan en glipe mellom hånd og jakke gjøre at kulda sniker seg inn og gjør at du likevel fryser til tross for at du har varme klær – det er dette vi kaller en kuldebro. Når vi bygger nye hus eller renoverer gamle, må vi unngå kuldebroer. Det krever gode håndverkere slik at du unngår kuldebroer som fører til varmetap, understreker hun.
Høy tetthetsgrad
Før Byskov Lindberg og Thorud gikk i gang med oppgraderingen av villaen på Kolsåstoppen, brukte de ett år på prosjektere og «fintune» alle byggedetaljer. – På utvendig grunnmur, og utenpå stendere i vegger og taklekter på taket ble det lagt 20 cm med trykkfast isolasjon. Innvendig byttet de ut det eksisterende isolasjonslaget på 10cm med ny isolasjon, så til sammen er det 30 cm rundt hele bygningskroppen. Ordentlig tetting sørget de også for ved å tette med teip i skjøter og rundt vinduer. Alle gamle vinduer ble skiftet ut med nye 3-lags vinduer og nye isolerte dører.
Ny teknikk
Gammel og sprukken kledning ble revet og erstattet med ny. – Vi brukte en ny teknikk ved å kle hele boligen med OSB-plater utenpå eksisterende stendere i veggene og oppå takstoler på taket. Deretter ble den trykkfaste isolasjonen skrudd fast i OSB-platene med lange skruer. På denne måten unngikk de vanlige kuldebroer som ofte oppstår gjennom stendere siden de rett og slett ikke finnes. Ny kledning og nytt tak ble deretter festet utenpå den trykkfaste isolasjonen – det var litt utfordrende å få kledning og tak rett/beint men resultatet ble veldig bra.
Bergvarme
– I tillegg til økt isolasjon varmer de opp boligen med bergvarme. Gjennom vannbåren gulvvarme klarer varmepumpa å varme opp alle rommene i hele huset – også badet. I de kaldeste vintermånedene har dette redusert effektbehovet til romvarme og tappevann fra ca 10 kWh/h til ca. 1,5 kWh/h. Og på årsbasis er strømforbruket redusert med over 70%. På taket har vi montert solceller som produserer 10500 kWh/år – noe som er 1000 kWh mer enn vi bruker, sier Byskov Lindberg. Hun mener det er viktig å prosjektere alle energitiltak i detalj for å unngå energilekkasje. – Det avlaster ikke nettet å montere solceller på tak hvis huset lekker som en sil. Da går spinningen opp i vinningen.
Husets tilstand
– Hva er oppfordringen din til huseiere som har planer om å renovere sine boliger?
– Lag en tilstandsrapport over huset før dere starter med omfattende renoveringsarbeid. Innhent tilbud fra håndverkere og kalkuler totalkostnadene. Gjør riktige valg når du først skal gjøre tiltak, legg på ekstra isolasjon utenpå grunnmuren hvis du skal drenere, eller lekt ut og legg på ekstra isolasjon hvis du skal skifte kledning. Merkostnaden for den ekstra isolasjonen er liten i forhold til kostnaden for å grave opp rundt huset eller ved å skifte kledning. Hvis du skal legge nytt gulv inne, er det lurt å legge vannbåren gulvvarme i stedet for elektriske varmematter under gulvet – dette gjør det mulig å koble på en varmepumpe senere som bruker ca. 70 % mindre strøm enn elektriske varmekabler. For vårt vedkommende var merkostnadene ved å ta gode energivalg under rehabiliteringen på 1,3 millioner kroner. Det har gitt oss et hus som mer enn tilfredsstiller dagens energikrav, som er godt å bo i og som har svært lave strømutgifter, sier Byskov Lindberg. Hun trodde de kunne beholde mye av de gamle innvendige overflatene (f.eks. panel). – I ettertid er vi glade for at vi åpnet alle vegger og skiftet ut hele det gamle elektriske anlegget med nye kabler og kontakter. Når vi rev ned veggene oppdaget vi at det hadde vært varmgang i flere gamle ledninger og kontakter.
Godt planarbeid
Når du skal renovere huset må du planlegge arbeidet i detalj. – Mange går i gang med renoveringsarbeidet med en gang. Vi bodde i huset i to år før vi startet med renoveringsarbeidene i 2019. Vi brukte ett år på å lage den gode planen, engasjerte arkitekt som laget en 3D-modell av huset. Når arbeidet med rominndeling, etterisolering og ny kledning startet, visste tømrerne eksakt hvor de nye vinduene, dørene og veggene skulle stå. Alt var nøye beskrevet i tegningsgrunnlag. Derfor er en god plan en forutsetning for å oppnå det beste resultatet. Bruk av arkitekt gjorde også at vi klarte å utnytte det eksisterende arealet på en bedre måte. Det er ikke sikkert man trenger å bygge ut hvis man kan bruke det arealet man har på en smartere måte. Snakk med fagfolk og bruk god tid på å gjøre riktige valg. Ellers kan det fort bli som å kjøpe katta i sekken, sier Byskov Lindberg til slutt.
