Nabolag kan tjene penger på å stanse elbilladingen i 30 sekunder
Strømnettet i Norge har et økende behov for balansering. Nå kan nabolag hjelpe ved å delta i et nytt marked som kan gi inntekter på smart strømplanlegging. Prinsippet er enkelt: Nabolaget mottar betaling for å være beredt til å stanse ladingen i visse tidsperioder.
Mer variabel kraftproduksjon fra fornybarkilder i Norden gjør det vanskeligere å balansere strømnettet, og det blir større behov for tjenester som kan bidra til å balansere. I 2022 gikk Statnett i bresjen for å møte denne utfordringen ved å etablere et nytt marked for balansetjenester. Markedet åpner døren for en rekke deltakere, inkludert nabolag, som kan levere verdifulle tjenester. Dette behovet er spesielt stort om sommeren, derfor opererer markedet kun fra vår til høst.
Krever stans på ett sekund
Ved å midlertidig stanse elbil-ladingen i opptil 30 sekunder om gangen, kan nabolag bidra til å opprettholde systemets stabilitet og samtidig høste økonomiske fordeler.
For at nabolaget skal tjene penger må strømnettet kunne forsikre seg om at elbil-ladingen kan stanses på ett sekund. Derfor kreves det pålitelig kommunikasjon mellom strømnettet og elbil-laderen.
20 prosent besparelser
I forskningsprosjektet på SINTEF/NTNU (FME ZEN) har de regnet ut hvor mye penger et norsk nabolag kan spare dersom de er smarte strømbrukere.
Nabolaget de har regnet på er en høgskole på Innlandet. Her har de elbil-ladere og et batteri som kan lagre strøm. De har også to-veis elbil-ladere, altså elbil-ladere som kan både lade elbiler og sende strøm tilbake til strømnettet når det trengs.
Først så forskerne på hvor mye penger nabolaget kan spare ved å styre strømmen sin smart, uten å være med i det nye markedet for balansetjenester. Potensialet for besparelser er omtrent 10-15 prosent på strømregningen hvert år. Disse besparelsene inkluderer at nabolaget sparer penger på nettleien ved å bruke strømmen jevnere gjennom hele dagen. Deretter undersøkte man hvor mye penger de kan spare hvis de også blir med i det nye markedet for balansetjenester.
Funnene viser at deltakelsen i dette markedet reduserer strømregninga enda mer: Nabolaget i dette tilfellet kan redusere opptil 20 prosent på strømregningen hvert år, og deltakelsen i det nye markedet gir inntekter tilsvarende 5-7 prosent av den totale strømregningen.
- Dette er etablerte markeder som de fleste kraftprodusenter kjenner til og deltar i, men som ikke har hatt aktiv deltagelse fra vanlige strømforbrukere. Det har snarere kun vært rettet mot storindustri. Markedet for raske frekvensreserver er relativt nytt, og det gir en mulighet for Statnett til å reservere tjenester i nettet, noe som er mer relevant nå på grunn av mer variabel vindkraft i Norden. Insitamentet for nabolag er at de får en mulighet til å få betalt for å bidra til stabilitet i nettet, sier Stian Backe, Arbeidspakkeleder i FME ZEN (NTNU) og forsker i SINTEF Energi.
To ting må på plass
Foreløpig er det nesten ingen nabolag som deltar i det nye markedet for balansetjenester, selv om det altså er penger å tjene. Det skyldes inngangsbarrierer for sluttbrukerne:
- Man må vise at man evner å delta i markedet gjennom å kvalifisere enheten, for eksempel elbil-laderen. Dette gjøres ved å teste om elbil-laderen faktisk stanser raskt nok ved behov. I denne forbindelse må nabolaget skaffe et tilstrekkelig bra måleinstrument. Deltakelsen må også godkjennes av nabolagets strømselskap, forklarer Backe.
Mange bekker små
Et nabolag alene kan ikke gjøre nok. For at ordningen skal fungere, må det være mange som hjelper sammen. Hvis flere nabolag samarbeider, kan de være med og hjelpe til med å holde strømmen jevn og stabil.
- Det hjelper å være et stort nabolag, for eksempel et borettslag. Samtidig kan mindre enheter også delta gjennom et større samarbeid. Det finnes allerede noen selskap som organiserer slike samarbeid, sier Backe og viser til selskapet Flextools.
Kan skape interessante forretningsmuligheter
Hvis et styre i et borettslag ønsker å inngå en slik avtale, er det ingen enkel vei å gå i dag.
- Flere ville nok være interessert hvis de visste hvem de skulle kontakte. For at markedsmuligheten skal fungere trenger man bedre tilrettelegging eller en type ”meglerfunksjon” mellom nabolag og Statnett, som kan se inntjeningsmuligheter i marginene. Det kan for eksempel være selskaper som selger ladetjenester eller strømselskap, som kan sette flere nabolag sammen for å gi en ønsket effekt. Å tilby sluttbrukerne/nabolagene denne inntjeningsmuligheter vil være et konkurransefortrinn for selskapet, men foreløpig er det svært få som har hoppet på ideen. Norske nabolag burde få anledning til å gripe denne muligheten, for det blir stadig større behov for slike tjenester i de neste årene. Dette er en god måte for vanlige folk å bidra og samarbeide på for å løse strømutfordringer, avslutter Backe.
