Stolt leverandør til Oslo første plussenergiskole
Med et overskudd av produsert energi, blir Voldsløkka den første plussenergiskolen i Oslo. Sonepar står for en betydelig del av leveransene av elektromateriell til prestisjeprosjektet.
Den nye skolen blir på totalt ca. 14.000 kvadratmeter fordelt påto bygninger, et nybygg og et bygg fra 1918 som totalrehabiliteres. Nybygget vil oppnå plusshusdefinisjonen i henhold til Futurebuilt, og hele prosjektet er gjennomført med fokus på energi- og miljøvennlige løsninger. Overskuddet av stedlig produsert energi oppnås ved hjelp av 1.556 m2 fasade- og takmonterte solcellepaneler. Prosjekteringen er basert på BEEM og 3D, etter snart tre år byggeprosess skal Voldsløkka skole stå ferdig til skolestart august 2023. Prosjektet har hatt høye miljøambisjoner også for byggeprosessen med maskiner på byggeplassen som minimum benytter fossilfri drivstoff, og med målsettingen om mest mulig utslippsfrie løsninger.
Vant konkurransen
Det omfattende prosjektet har krevd store leveranser av elektromateriell der Sonepar vant i konkurranse med andre grossister både på pris og vareleveranse- og logistikkløsninger. Her har Sonepar vært mer involvert enn det som er vanlig og har fulgt byggeprosessen over lang tid med blant annet leveranser og håndtering av alle kabler, kabelbroer, belysning og installasjonsmateriell, med unntak av brannvarsling, nødlys og adgangskontroll.
Strømproduserende fasadedesign
Da plussenergimålet for skolebygget ble bestemt av Oslobygg, måtte prosjekteringsteamet forholde seg til en liten sørfasade og to lange øst- og vestfasader. Dette er ikke den beste forutsetningen for fasademonterte PV-er, da strømproduksjonen ikke maksimeres.
I tillegg krevde reguleringsplanen at skolefasadene ikke skulle bestå av store, monotone flater. For å gjøre fasadene mer dynamiske og interessante bestemte designteamet seg for å bruke en blanding av grønnfargede og standard sorte PV-moduler som ble orientert i to forskjellige vinkler. Den grønne fargen, i tillegg til bygningsorienteringen, begrenser imidlertid den potensielle PV-energiproduksjonen. Det overordnede prinsippet for fasadedesignet ble dermed å finne en balanse mellom energiproduksjon og estetisk uttrykk.
Solcelleanlegget er designet for å produsere ca. 230.000 kWh per år, noe som trengs for å nå OBF sitt mål om 2 kWh/m2 strømoverskudd per år i skolebygget.
Designerne eksperimenterte med hvordan PV-panelene på fasaden kunne vinkles for å øke energiproduksjonen. Vinklingen avgjør om panelene må kuttes i trekantede former når disse er installert rundt vinduer eller ved fasadekantene. Avhengig av vinkelen kan et høyere eller lavere antall moduler fordeles, og dermed endre fasadens totale energiproduksjon drastisk.
Den optimale vinklingen av panelene for å bidra til å nå pluss-energimålet, ble tatt ved å bruke et parametrisk designverktøy. Verktøyet gjorde det mulig for designerne å teste ulike vinklinger av panelene, beregne panelkuttene, vise mulig plassering av modulene og beregne den totale energiproduksjonen.
Det ble utført tester av ulike nyanser av grønt på byggeplassen for å vurdere hvilke grønne nyanser som ga høyest effekt. For å nå plussenergimålet ble det funnet en balanse mellom svarte og grønne moduler. Omtrent 25 prosent av modulene på vestfasaden og rundt 40 prosent på sørfasaden er svarte.
Alle andre moduler kommer i to forskjellige nyanser av grønt, slik at hvert PV-panel består av to deler med ulik grønnfarge. Disse panelene installeres enten i oppreist stilling eller rotert 180 grader. Dette for å gi inntrykk av at det er montert fire forskjellige typer plater på fasaden. (Kilde: SINTEF)
Øverst t.h.: plan over montering av solcellepaneler på sørfasaden til skolebygget.
Ill.: Kontur og Spinn Arkitekter. Nederst i midten: Ett av de tofargede PV-panelene som er testet på byggeplassen. T.h.: teknisk del av skolens fasade.
Redesign av bærekraftige bygninger
SINTEF og NTNU skal gjennom EU-prosjektet ARV forske på løsningene på Voldsløkka skole.
Skolen og kulturstasjon i Oslo utgjør det norske demonstrasjonsprosjektet i Horisont 2020-prosjektet ARV.
Målet med denne arbeidspakken (WP4), hvor SINTEF, NTNU og Oslobygg samarbeider, er å adressere design av nye og oppgradering av eksisterende bygninger til plussenergibygg, for å:
- redusere energiforbruk og utslipp,
- øke energieffektiviteten
- kombinere bærekraft med estetikk og livskvalitet (i tråd med ny europeisk Bauhaus-strategi).
I løpet av det første året av prosjektet har forskere ved SINTEF og NTNU analysert ulike scenarier i utbyggingen av Voldsløkka skole, og sett nærmere på kombinasjoner av state-of-the-art materialer, komponenter, teknologier og design- og planleggingsprosedyrer.
Følgende designstrategier (blant andre) har vært en del av analysen:
- Gjennomføring av klimatilpasset design ved bruk av åpne overvannsløsninger og grønne løsninger for utearealer.
- Integrasjon av bygningsintegrerte solcelleløsninger (BIPV) i fasader for å kombinere arkitektonisk estetikk, standardisering og energiproduksjon.
Målet er å legge til rette for fremtidige Citizen Energy Communities.
Prosjektet er utviklet av Oslobygg KF, Oslo kommunes eiendomsutvikler. Oslobygg er også eier av byggene i Voldsløkka-prosjektet. SINTEF og NTNU er forskningspartner.
Hva er ARV?
ARV er et H2020 Innovation Action-prosjekt som er finansiert gjennom Green Deal Call LC-GD-4-1-2020 – Bygge og renovere på en energi- og ressurseffektiv måte. Visjonen er å bidra til en rask og bredskala implementering av klimapositive sirkulære samfunn (CPCC), hvor mennesker kan trives i generasjoner fremover.
Det overordnede målet er å demonstrere og validere attraktive, tilpasningsdyktige og rimelige løsninger for CPCC som i betydelig grad vil fremskynde omfattende energirenoveringer og gjennomføring av energi- og klimatiltak i bygge- og energiindustrien.
Aktiviteter skal utføres i seks europeiske demonstrasjonsprosjekter med høye ambisjoner innen miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Prosjektet ledes av NTNU, og fra SINTEF deltar instituttene Community og Industri.
