Elsikkerhet har en fremtredende rolle i vår beredskap
Med den økende geopolitiske uroen, hvor maktspill og trusselbilde er i endring, har elsikkerhet blitt stadig viktigere i nasjonal beredskap. I en verden med økende trussel fra eksterne aktører og stater, er det ikke bare militære angrep som truer oss, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole.
– Alle typer sårbarheter som kan skade oss, vil bli sett på som attraktive mål. Ikke nødvendigvis for å angripe oss direkte militært, men for å forstyrre eller ødelegge kritisk infrastruktur, som kan utløse engstelse og bekymring i befolkningen, sier Heier.
Infrastruktur, og særlig strømforsyning, spiller en nøkkelrolle i et moderne samfunn. Et angrep på denne kan skape omfattende skade. Det er ikke bare ment å ødelegge, men også for å skape usikkerhet som kan føre til langvarige politiske og sosiale konsekvenser.
Russisk strategisk interesser
Heier trekker paralleller til konflikten i Ukraina og Russlands destruktive angrep på sivil infrastruktur, spesielt strømnett og kraftforsyning.
– Strøm er fundamentet i vår hverdag og vi trenger den for varme, kommunikasjon og tilgang til viktige tjenester som helse, matforsyning og skole. På mange måter er det nervesystemet i vårt samfunn, understreker han. – Ved å angripe strømnettet i Ukraina, har Russland ikke bare angrepet et fysisk objekt, men de har også forsøkt å bryte ned den ukrainske befolkningens motstandskraft og forsvarsevne. Ødeleggelsen av energiinfrastrukturen har vært og er et viktig våpen i destabiliseringsstrategien.
Vi er ikke immune mot angrep
– I lys av denne utviklingen er det viktig å vurdere hvordan Russland og andre aktører kan tenke seg å bruke lignende taktikker mot andre land, inkludert Norge, sier Heier. – Selv om Norge har et sterkt forsvar og er en del av NATO, er vi ikke immune mot slike angrep. Strøm er et mål som kan angripes uten at man nødvendigvis trenger å gå til militære handlinger. Det kan være langt mer effektivt å bruke metoder som sabotasje, cyberangrep eller hacking for å underminere integriteten til strømnettet og skape frykt og usikkerhet i befolkningen, sier han.
Skaper engstelse og politisk usikkerhet
Heier sier at målet med slike angrep ikke nødvendigvis er å forårsake fysisk skade, men å skape engstelse og usikkerhet. Når folk begynner å tvile på at myndighetene kan sikre viktige tjenester som strømforsyning, kan det føre til mistillit mellom innbyggere og staten. Dette kan i sin tur skade den sosiale sammenhengen og svekke det som er et sentralt element i norsk beredskap – det sterke tillitsforholdet mellom myndigheter og befolkning. Hvis folk begynner å føle at strømforsyningen er usikker, kan det føre til større politisk destabilisering. Bare se hvordan Russland har forsøkt å splitte Europa ved å støtte ytterliggående politiske grupper, både på høyre- og venstresiden.
– Ved å skape usikkerhet rundt samfunnets evne til å opprettholde stabilitet, kan de styrke sitt forhold til allierte i ytterste fløy av politikken. Det er ikke nødvendigvis en militær konflikt som er det største trusselbildet for Norge i dag. Vi er ikke ute etter en militær konflikt med Russland, og vi er beskyttet av NATO. Men, det kan være andre måter Russland kan påvirke norske forhold på, særlig gjennom angrep på kritisk infrastruktur som strømnettet.
Elsikkerhet som politisk mål
I 2021 la regjeringen frem en stortingsmelding om elsikkerhet, der tiltak for å beskytte strømnettet mot både fysiske og digitale trusler ble diskutert. Fremgangen i dette arbeidet har gått langsommere enn ønsket. – Det er et enormt behov for å intensivere nettutbyggingen fra nord til sør og rehabilitere gammel infrastruktur. Norge er et langstrakt land der effektiv strømforsyning er avhengig av at nettet er robust og stabilt, også i de mest avsidesliggende områdene. Derfor må elsikkerhet sees på som et viktig strategisk spørsmål. Et stabilt strømnett er fundamentet for et stabilt samfunn. Hvis en motstander ønsker å forstyrre den politiske beslutningsprosessen i Norge, kan et angrep på strømnettet være et mål. Det handler om mer enn bare strøm; det handler om å undergrave samfunnets tro på at myndighetene kan beskytte oss og ivareta vår trygghet, påpeker han.
Kraftig strømnett for fremtiden
– Myndighetene må bygge et strømnett som er motstandsdyktig mot fremtidige trusler, sier Heier. Han understreker at robustheten i strømnettet må gjenspeile de geopolitiske utfordringene Norge står overfor. Det er ikke lenger nok å ha et stabilt og effektivt strømnett. Vi må også bygge det for fremtiden, i et klima preget av økt geopolitisk spenning og ustabilitet. Norge har en strategisk plassering som energileverandør til Europa og som en viktig militær partner for USA. –Dette kan gjøre oss til et høyt prioritert mål for russisk etterretning. Vi er også en viktig energileverandør, og Russland har tidligere brukt energiforsyning som et pressmiddel mot Europa. Dette gjør at vi står overfor et spesielt press, både fra Russland og andre aktører.
Strategisk ressurs
– Derfor blir det viktig å ikke kun se på strøm som en vare, men som en strategisk ressurs. Myndighetene må sørge for at nettet vårt er rustet for å møte de utfordringene som ligger foran oss. Det innebærer å bygge et redundant strømnett som kan tåle både fysiske og digitale trusler. For Norge er strømforsyningen ikke bare en praktisk nødvendighet, det er en avgjørende del av vår nasjonale sikkerhet, sier Heier til slutt.
.jpg)
.jpg)
