Vi har løsningene og kompetansen
Strømmarkedet står overfor store utfordringer fremover. – Elektro- og automasjonsnæringen har løsningene og kompetansen markedet trenger, sier direktør for kategori og marked Jonas Henni Normann i Function, tidligere Micro Matic.
Normann mener bransjen mangler evnen til å sette strømmarkedet i system på en enkel måte overfor kunder. – På et overordnet nivå er energieffektivisering det store bakteppet som trigges av klimamål og manglende oppnåelse av disse. Her er elektrifisering av Norge og energieffektivisering den mest gripbare og raskeste måten å nå klimamålene og frigjøre kraft til andre formål. Økonomisk er dette fornuftig og teknisk klart for implementering. Det er politisk konfliktfritt å energieffektivisere og den raskeste måten å svare på elektrifiseringsbehovene i Norge og frigjøre kraft til andre formål. Økonomisk er det fornuftig fordi løsningene er klare for implementering med tilgjengelig kompetanse i bunn. Vind på land, vannkraftanlegg for kraftproduksjon, havvind og kjernekraft er alle politisk betente områder. Utfordringene med kraft- og effektbalanse kan møtes med bygging av mer nett selv om det har politiske slagsider. Eksempel på dette er nedbygging av natur og bygging av såkalte monstermaster. Statnett, NVE og en rekke konsulentselskaper har uttalt at det er politisk betent å øke produksjonen for å dekke markedsbehovet.
Sterkere strømnettutbygging
NVE etterlyser en sterkere satsing på utbygging av strømnettet fra nord til sør for å få et stabilt nett som kan dekke den regionale energietterspørselen i ulike landsdeler.
– Behovet er stort i det nasjonale kraftnettet mellom landsdelene fordi mye overskuddskraft og effekt er låst i Nord og i Midt-Norge. Vi har også et tilsvarende underskudd både i NO01 og NO03 fra et nasjonalt perspektiv uavhengig av eksport- og importkabler. Noen landsdeler er langt dårligere rigget enn andre og vil om kort tid få et kraftunderskudd. I Skien-regionen er det mye lokal industri der man bl.a. ønsker å bygge datasentre. Statnett kan ikke gi konsesjoner/godkjenne alle søknader for å koble seg på det lokale kraftnettet. Det er mangel på effekt fordi det er et netto underskudd i tillegg til at transmisjonsoverføringer fra andre regioner er for dårlige, påpeker Normann.
Politisk fiasko
I de nasjonale strømmotorveiene mellom landsdeler og lokalt skal det bygges datasenter og batterifabrikker. Nå har Freyr trukket seg ut, mens Morrow fortsatt klamrer seg til batterimasten. Mange mener batteriutbygging i Norge er politisk fiasko når Kina bygger batterier til en brøkdel av produksjonsprisen her til lands.
– Jeg skal vokte meg for å felle en dom over næringspolitikken og norsk batterisatsing. Når det er sagt, registrerer jeg at Freyr ikke leverer i henhold til sine tidligere nasjonale planer, og etablerer seg i USA der de får støtte gjennom Infaltion Reduction Act, noe som er motstykket til europeisk næringspolitikk. Vi registrerer at Morrow fortsatt satser i Arendalsregionen uten at vi har sett det endelige sluttresultatet. De har store og spennende planer som vi håper de kan lykkes med, sier Normann. Han legger til at det er krevende å bygge industri i Norge i et internasjonalt konkurranseutsatt marked.
Trygg og stabil strømtilgang
Function har løsninger for et strømmarked i endring. – Utfordringene er å ta ned det lokale forbruket i kraft- og effektbalansen. Jo mindre energi vi bruker ute i sluttpunktene, desto mindre blir behovet for å produsere tilsvarende kraft med nødvendig effektfleksibilitet til å oppnå trygg og stabil strømtilgang. Den raskeste løsningen i det nasjonale strømnettet er på mikronivå – husholdninger, bedrifter og industribygg. Her bør bygningsmassen smartstyres. I Norge går halvparten av fastlandsforbruket av elektrisk strøm inn i bygningsmassen og her har vi det største forbedrings- og sparepotensialet. Halvparten av norsk bygningsmasse holder lavere standard enn tidligere TEK87 og mer enn halvparten av bygningsmassen er over 50 år gammel. Mulighetsrommet er stort for å kutte strømforbruk og strømutgifter med energioptimalisering.
Nytter lite å flikke på energitiltak
– Det hjelper lite å «flikke» på energitiltak i bygningsmassen hvis halvparten av energien i næringsbygg lekker ut. Det blir som å fylle badekaret med proppen oppe. Energieffektivisering er å sette proppen i bunn. Da slipper vi å etterfylle på toppen av produksjonsanalogien med store kraftutbygningsprosjekter. Dette er energieffektivisering enten i form av passive tiltak som å tette trekkfulle vinduer, isolere bygningskroppen, skifte tak eller bytte dører. Slike tiltak vil redusere varmetapet enten det er i private boliger eller næringsbygg. Det handler om smart styring av det elektriske forbruket. Som forbrukere kan vi regulere varmen i varmtvannsberedere og i gulvvarme der mye av energien er lagret. Når dette blir satt under styring kan vi enten redusere eller koble ut energien når strømprisen er dyrest eller andre effektgrunner i det nasjonale kraftmarkedet. Mellom 08.00 – 09.00 om morgenen trenger ikke alle å ha full guffe på baderomsgulvvarmen. Den kan skrus av en time uten at brukskvaliteten i rommet blir redusert. Det samme er tilfellet for elbillading som kan reguleres etter hvor høye strømprisene er. Å sette slike laster under styring og måle når behovet er størst er smart. Dette er et fantastisk hjelpemiddel for å få bukt med effektforbruket til alle som betaler strømregningen, mener Normann.
Styring av elektrisk energi
– Vi jobber med et bredt spekter av løsninger med styring av elektrisk energi på energifeltet med blant annet KWh målere, nettanysatorer, aktive filtere og fasekompensering som måler og styrer strømmen slik at rett mengde kommer til rett tid. Løsningene ser etter effekttopper og konflikter når kjøling og varme står på samtidig og jobber mot hverandre. Mange norske nærings- og kontorbygg står tomme eller brukes kun tidvis gjennom døgnet. Vi må unngå at vifter går for fullt hele døgnet og behovsstyre ventilasjonsanlegget. Det samme gjelder varme- og lysstyring. Under strømpriskrisen for to år siden klarte husholdningene å redusere strømforbruket med 20 prosent når strømprisene var høyest med å redusere varmebehovet, dusje kortere og fylle opp vaskemaskinen. Nå som strømprisen har stabilisert seg, er hele energieffektiviseringsgevinsten borte. Nå er forbruksmønsteret tilbake til normalt nivå som før krisen. Som forbrukerne må vi få systemene til å jobbe for oss i stedet for at vi må huske å skru av og på lys, varme og ventilasjon manuelt gjennom dagen, sier Normann. – Dette må skje automatisk og behovsstyrt.
Stort sparepotensial
– På energieffektivisering er det samfunnsøkonomiske sparepotensialet på mellom 10 og 13TWH med en strømpris på 1 krone. Forbrukere, politikere og næringsliv ser åpenbare fordeler med slike tiltak. Selv om fordelene er åpenbare er det kun et fåtall som gjør noe med dette både på individ- og politisk nivå. Det er mange fine festtaler, men lite skjer. Jeg skjønner at det er mer sexy å klippe snoer på store havvindprosjekter til x-antall milliarder kroner enn å oppgradere gamle bygningskropper. Men det løser ikke våre kortsiktige utfordringer med fremtidig kraft og effektmangel. Med dagens tempo klarer vi ikke å nå våre miljøambisjoner innen 2030, sier Normann til slutt.
%20kopi.jpg)
.jpg)
.webp)
.webp)
.webp)
.webp)
